Two new papers from SI_ARCTIC
SI_ARCTIC has just published two new papers.
NY
Goto main contentSI_ARCTIC has just published two new papers.
Cruise diary: On 16 September we set foot on land for the first time in two weeks. This marked the end of this year’s SI_ARCTIC survey. Nineteen scientists had surveyed the ecosystem “from physics to whale” in the area west and north of Svalbard. This cruise was the third in as many years, and the data will be used to analyse relationships in the ecosystem.
In recent weeks, the Institute of Marine Research (IMR) has put considerable effort into the annual Arctic Ocean survey in the area north of Svalbard. With RV “Helmer Hanssen” as the platform, the marine ecosystem was upended and samples and measurements were taken of everything from the chemical composition of microscopic amphipods to jellyfish, fish fry and larger fish such as cod and redfish.
Danish and Swiss climatologists didn't check capture data and predicted that the cod would find good living conditions in the Barents Sea close to the turn of the century. Norwegian and Russian marine scientists answered that the cod is already there.
Cruise diary: The oceans are full of fish. With nearly 35.000 species described all over the world, fish are the most diversified group of vertebrates. The finding of a new undescribed species is still not a past activity for researchers working in fish systematics; about 200–300 new species are described yearly in the world.
Data from the 2014 SI_ARCTIC survey document the presence of a deep scattering layer in the Svalbard region. This work is contributing to an understanding of how strong inflows of warm Atlantic Seawater and subarctic biota are affecting the Arctic ecosystem.
In the second of our feature article series, we examine how resource availability affects top predators in the Barents Sea ecosytem and why this is important in predicting the future functioning of ecosystems.
Mye is på havoverflaten trenger ikke bety at det er kaldt hav. Nord for Svalbard så vi is og smeltevann på havflaten, mens vi målte sju varmegrader på 30 meters dyp. Under det første toktet i prosjektet SI-Arktis var torsken den fiskearten som ble fanget flest steder. Mellom de isfrie områdene i Framstredet og de isdekkete områdene nord av Svalbard var det tydelige forskjeller i arter og mengde plankton, fisk og sjøpattedyr.
Toktet vårt observerer livet på havoverflaten (fugl og sjøpattedyr), men vi undersøker også livet i vannsøylen (plankton, maneter, fisk) og videre helt ned på bunnen (bentos og fisk).
På vår vei gjennom isen har vi sett mye hval. Spesielt blåhvalen, den største av dem alle og som kan bli inntil 30 m lang, er det mye av i år. På de åtte dagene vi nå har vært ute har det blir registrert hele 25 eksemplarer av denne kjempen. Dessuten har vi så langt (per 26. aug) observert 15 vågehval, 17 finnhval, tre knølhval, én spermhval og 52 kvitnos.
"Helmer Hanssen" er det eneste norske forskningsfartøyet som kan tråle i delvis isdekket hav, så dette er ikke noe vi pleier å gjøre på toktene våre. En stor utfordring med å tråle i isen er å unngå is i trålen.
Området vest av Svalbard heter Framstredet, og det er i dette området hovedinnstrømmingen av varmt Atlanterhavsvann fra Norskehavet til Polhavet finner sted. Denne innstrømmingen fører med seg varme, fiskelarver og plankton til Polhavet. For å forstå hvilke endringer som kan finne sted i Polhavet er det derfor viktig å vite hvordan forholdene er i Framstredet.
Havforskingsinstituttet har fått 25 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å utforske økosystemet i Polhavet. Blant annet skal det gjennomføres et grunnleggende tokt i 2017 med ”Kronprins Haakon”.